Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme ansiktsuttrykket til den lille rødhårede jenta. Hun var helt fortapt - i sjokk - der hun sto og så på bildene, videoene og fortellingene fra den grusomme fortiden, mens moren hennes forklarte. Kanskje var det første gang hun virkelig lærte noe om Apartheid?
Jeg følte meg ganske så lik. Jeg hadde et forhold til hva Apartheid var fra før, men det blir noe helt annet når du står der omringet av skilt, bilder og videoer av diskriminering, og leser tidsvitnenes egne historier. I et rom hang det galger fra taket, og man kunne lese om tre av de hundrevis av ofre som regimet arresterte, drepte og hevdet hadde "dødd av naturlige årsaker" eller i en ulykke. I et annet kunne man gå inn i en 3 kvm isolasjonscelle, der den hvite regjeringen lovlig kunne fengsle en hvilken som helst svart person i 90 dager, uten rettsak og uten kjent siktelse. Det ble ofte både 180 og 360 dager.
Men det var ikke bare volden og undertrykkelsen. Tankene og ideene bak regimet fikk også sin plass. Og det skumle med det hele er at hvis man aksepterer (det for oss helt skrudde) premisset om at det er en ulikhet i intelligens mellom hvite og svarte, kan man nesten forstå moralen bak de opprinnelige idéene. I videoene snakket representanter fra regjeringene om at de hvite hadde et "ansvar" for de svarte, som ikke "hadde evnene" til å være med og bestemme, og at man burde "akseptere forskjellene" og "leve som gode naboer". Separat fra hverandre, men i harmoni.
Og jeg skjønner også hvorfor hvite ønsket å opprettholde ulikhetene, etter hvert med sterkere og sterkere midler. Det ene aspektet er økonomisk og egoistisk: selvfølgelig er det praktisk med billig arbeidskraft som har færre rettigheter og tar alle drittjobbene. Veldig mange hadde svarte tjenere, og de svarte jobbet i gruver, på fabrikker og andre steder der lønna var lav og arbeidsforholdene dårlig. Men den andre grunnen tror jeg er veldig menneskelig. De var dritredde. Det er mange ganger så mange svarte som hvite i dette landet. Hva ville skje dersom de ga fra seg makten? Ville ikke de svarte ønske å ta igjen? Kunne det bli de hvite som ble undertrykt nå?
I går kveld stanset hele hostellet i Cape Town opp da vi hørte at landsfaderen var død. Flere satt nesten lamslått foran TV-en og var vitne til den ene statslederen etter den andre som hyllet ham og sørget ved hans bortgang. Jeg har fortsatt ikke vært ute i dag, men det er åpenbart at dette kommer til å endre oppholdet vårt ganske betraktelig. På hvilken måte gjenstår fortsatt å se.
Mange hvite her er redde. De tror at Mandelas tilstedeværelse på jorda, hans evige mantra om at man må leve sammen og tilgi hverandre, var en garanti mot nettopp den undertrykkelsen de fryktet skulle komme fra de svarte. Nå som han ikke er her lenger, er det vanskeligere å si hva som vil skje.
En ting er hvertfall sikkert. Det blir veldig spennende å være i Sør-Afrika de neste dagene.
