Omtrent en evighet på en flyplass, og alt som skjedde før.

Jeg sitter her på Singapore Changi Airport. Det har jeg gjort nå i snart 8 timer. Flyet går ikke før om enda to timer. En av oss (tror det var meg, gitt) tenkte det var en skikkelig god idé å henge på flyplassen. Feilvurdering ass. Men! Vi er iallefall sikret å rekke flyet.

Oppholdet i Singapore har vært kort og ikke altfor intenst. Vi er nesten oppå ekvator, så det er veldig varmt og fuktig her, og det å skulle gjøre altfor mye blir litt slitsomt. Heldigvis har de air-conditioning sånn omtrent overalt da, så vi klager ikke altfor mye..

Singapore er et land (les: en by) på størrelse med Hvaler Kommune. Inni Hvaler har de stappet nesten hele Sverige (rollebytte much?), og plassert alle i bittesmå rom i høye hus rundt omkring. Bortsett fra de som er rike da. De har sikkert litt mer plass. Og det er definitivt rike folk her, fordi hele sentrum er nesten bare kjøpesentre med smykker og merkeklær. Noen må jo helst kjøpe alt det for at butikkene skal gå rundt, liksom. 

Det er ikke voldsomt mye å gjøre i byen, fikk vi følelsen av. Etter fire dager i byen føler vi at vi ikke har gått glipp av så mye. Bortsett fra dyrehagen, som visstnok er bra, men når det siste vi gjorde i Sydney var å besøke en dyrehage (jfr forrige innlegg), virket det litt teit å gjøre det igjen, liksom.

Derfor, i kort oppsummering. Ting vi gjorde i Singapore:

Fant Nemo.

Usikker på hvilken av dem som er Nemo...

Fortsatte å svømme.

Jeg tror det er denne veien! Nei denne! …Hvorfor følger du etter meg?

Spiste asiatisk fast food, ford asiatisk mat generelt er rask.

Spiste ikke det i venstre hjørne. Det så sketchy ut.

Lot være å kjøpe cookies.

Det var jo tross alt kakemonsteret som ville ha dem. Slemt å ta dem fra ham...

Besøkte slottet til Shrek.

Tror de prøvde å være litt Disney.

Så en megafet ferrari.

Alt ble svart-hvitt rundt den. Så fet var den.

Tok verdens digreste pariserhjul for å se på utsikten.

De liker store ting i Singapore. Tenk hva du vil om det...

Og tok en selfie.

Tok en jeg også, men Karoline er penere enn meg.

Og til slutt altså, ti timer på en veldig fin, men dog ikke såååå spennende, flyplass. Snakkes i Sør-Afrika!

Hvorfor skriver han ikke oftere???

Når jeg leser reiseblogger fra folk jeg kjenner som er på tur, er det værste jeg vet at de oppdaterer så syykt sjelden. Hvorfor det liksom? Skjønner de ikke at det er veldig viktig at de til enhver tid forteller meg akkurat hva de har spist til middag, og hva de tenkte da de så den store edderkoppen over sengen sin i morges?? Vi lever i 2013. Informasjon skal være rask!

…Så begynte jeg å reise selv… Det viser seg at det skjer masse ting og man har mer enn nok med å leve livet til det fulle (og se på sjakkvideoer på hostellrommet… det også). Så jeg falt i akkurat samme fella, og oppholdt meg over en uke i et av de mest spennende landene i verden uten å skrive så mye som et ord på bloggen. Unnskyld for det.

Men! Iallefall: Australia var awesome. Vi bodde på et ordentlig ungdomsherberge (for første gang på turen), som var et stykke utenfor Sydney, i en strand-forstad som het Collaroy. Det var litt demotiverende hva gjaldt utforskning av byen, men det viste seg at det å ha strender rett ved siden av bostedet vårt fortsatt ikke hadde blitt kjipt, så vi klarte oss ganske greit.

Da vi landet i Sydney, regnet det. Og det gjorde det de neste par dagene, så med unntak av korte turer til vårt (etter hvert faste) frokoststed, supermarkedet og nabobyen der vi kjøpte Grusomme meg 2 på dvd (minions <3 ), hang vi for det meste bare på hostellrommet, så på Veronica Mars, sjakk-VM (på dårlig nett) og generelt chilla. God deal.

Så fant vi ut at vi kanskje burde gjøre noe fornuftig mens vi var på andre siden av jorda, så vi dro inn til Sydney og så skumle dyr:

Denne er utryddet, men var visstnok litt farlig og sånn...

Dette er en kenguru, ikke så farlig, men litt skummel i skjelettform.

Og litt australsk kunst:

En fyr med en krokodille på ryggen. Lurer litt på hva det skal bety.

Og noen steiner:

…ikke, som noen trodde, kaker.

…på Australian Museum, som faktisk var et skikkelig fint museum med veldig mye å tilby. Men vi følte vi ville se litt mer av byen, så vi dro på Shangri-La, et av Sydneys kanskje dyreste hoteller, tok heisen til 26. etasje, satte oss i et hjørne og drakk en (overraskende nok) relativt lite overpriset Gin&Tonic, komplett med  veldig fin utsikt til en ganske så fin solnedgang over operahuset.

Ikke feil i det hele tatt.

Dagen etter var vi gira på å se de flotte strendene Sydney-området har å tilby. Så vi tok en buss til Palm Beach (Home And Away-land, for de som er interesserte i sånt, det er ikke jeg…) og satte oss ned på stranda. Strendene i Australia har et veldig fint oransje skjær, som skiller seg fra alle andre strender jeg har sett. Også er sandkornene veldig små og flate, så når du får dem på deg, kommer de ikke av. Ever.

Med mindre man løper ut i havet da. Da kommer de av.

Etter hvert ble det litt kjedelig å bare sitte på stranda, så jeg begynte å grave et hull (i kjent Joey Tribbiani-stil). Det hullet fikk en veldig fin haug med sand ved siden av seg, som jeg og Karoline fant ut at passet bra til å bli en rompe. Derfor lagde vi en rompe, og fant ut at det egentlig var ganske gøy, så vi lagde en hel dame også.

Stor rumpe...

Fine hender (Karoline er sykt flink med sand)

…og ferdig dame. Folk og dyr kom fra langt avsted for å se vårt mesterverk… Eller noe sånt.

Når man er i Sydney, er det noen ting man bare må gjøre, som å ta blider av operahuset. Så dagen etter bestemte vi oss til å vie dagen til det. Ja, litt nerdete, we know :p

Etter å ha gått litt rundt i byen og funnet ut av at operahuset var ganske mye bedre å ta bilde av når det ble mørkt, gikk vi litt mer, og fant blant annet noen kule fontener.

Alle kule fontener har fugler.

Så ble det mørkt, og vi fikk tatt bildene vi ville ha. Det var ganske fint. Bare se!

En annen kul ting vi gjorde i Sydney var å dra på Taronga Zoo, som hadde mange dyr som bare finnes i Australia, og ga oss muligheten til å kompensere for at vi ikke fikk dratt ut i bushen. Noen av dyrene så desverre ganske triste og slappe ut. Denne gorillaen hade visstnok ganske nylig anokmmet dyreparken. Så jeg velger å skylde på det.

Og at det var søndag kveld og at masse barn hadde plagd dem hele tiden velger jeg å skylde på for de andre slappe dyrene.

Noen var heldigvis ganske glade da!

Hvem ville ikke vært det med den utsikten?

Tror sjimpanser alltid er blide...

Og har aldri sett en surikat med et annet uttrykk enn dette. Satser på at den var blid.

Hun her har jeg definitivt sett med andre uttrykk, men overraskende sjelden på denne turen...

På veien hjem dro vi med båt inn til Sydney. Da fant jeg ut at det gikk an å ta bilde av operaen om dagen allikevel.

Liker byer som har operahus ved vannet. De har stil.

Også har vi fløyet med Singapore Airlines for første gang! Og jeg føler nesten det hadde fortjent et blogginnlegg i seg selv. Fordi i forhold til de andre flyselskapene vi har flydd på reisen, var dette i en klasse for seg selv. Varme kluter før hvert måltid, skrevne menyer, hele sesonger av tv-serier på underholdningen. Og ikke minst var det ganske kult å fly i andre etasje på en A380. Det er noe helt eget å ha trapper bakerst i en flykupé.

Elsker hodeformen. Det er litt sånn "hun har sikkert en veldig fin personlighet"

Fikk ikke lov til å gå ned da. Men ganske kult

Nå er vi i Singapore, men alt som skjer her får nesten vente. Vi snakkes!

I går fant jeg paradis

Eller i forrigårs, nå som vi har krysset datolinja og sånn. Dette er veldig forvirrende.

Se, en hengekøye

Paradis heter The Shipwreck Hut, på torsdager, rundt solnedgang med deres hjemmelagde chilli, en akkurat passe søt piña colada og Rudy Aquina på ukulele og vibrafon. Jeg tror ikke jeg kommer til å ha det bedre enn akkurat da. Noensinne.

Dette er Rudy

Stress managment office. Nice

Rarotonga var omtrent akkurat så magisk som man forventer seg av en sydhavsøy. Selv om den er litt større og mer befolket enn de virkelig små, klarer man ikke vandre langt før man ramler over en kritthvit strand langs en asurblå lagune med mangefargede fisker som svømmer rundt føttene dine når du vasser uti.

Så blå var lagunen.

Og man går ingensteder uten bølgesuset fra Stillehavet i bakgrunnen. Følelsen av å legge seg for natten og sovne inn til en vuggesang som har bygget seg opp over tusenvis av kilometer med åpent hav. Jeg tror faktisk aldri jeg har sovet så godt. 

…noe overraskende, fordi jeg tror aldri jeg har vært så solbrent heller. Manglende oppmerksomhet på hvor sterk solen kan være på en sydhavsøy gjorde at rygg, mage, knær, legger og føtter var peonrøde fra dag to, og først nå begynner det å stilne litt. Woopsie.

Det manglet forresten ikke på slanger i paradis på torsdag heller. Denne fyren her, som riktig nok ikke er en slange men en gekko,

Ser han ikke ut som en liten rakker?

bæsjet faktisk på armen og i chillien min! Fra taket! Jeg bare satt og spiste chilli, og plutselig landet det gekkobæsj på meg. Det er faktisk ikke veldig kult. Men heldigvis var dette lenge før solnedgang, jeg fikk en ny chilli og vi lo godt av det alle sammen …etter at jeg hadde vasket meg relativt grundig.

Her kommer noen bilder til av solnedgangen, før jeg tar kvelden her i Sydney.

Amerikanske veier er sykt kjedelige

Kanskje ikke overskriften man forventer etter en roadtrip på en veistrekning som regnes som en av de fineste i verden, men det er sant for det. Med unntak av Big Sur, som virkelig var så vakkert og vilt som alle skulle ha det til, besto turen for det meste av rette highways og lyskryss. Riktignok med fin utsikt, men det blir litt kjedelig i lengden.

Og amerikanere har virkelig ikke forstått det der med skilting. På en 8-felts motorvei burde det fremkomme litt tidligere enn 100 meter før avkjøringen om man skal ligge til høyre eller venstre (ja, de har avkjørsler til venstre…) for å komme dit man skal. Hadde jeg vært FrPer hadde jeg også gnålt ganske kraftig om kvaliteten på veiene (man spretter oppriktig opp og ned på selv de største freeway-ene), men det er jeg ikke, så den gnålingen skal jeg skåne dere for. 

Når alt det er sagt: For en road trip! Jeg tror jeg kan leve lenge på å spise lunsj i veikanten med strålende sol og klipper som går rett ned i havet på alle kanter,

og havet i seg selv,

og de fine broene vi kjørte over,

og solnedgangene,

og dansk-amerikanere som ikke helt har skjønt hva som er dansk.

I det hele tatt har det vært veldig spennende, og jeg har gjentatte ganger måttet stoppe opp (mentalt, ikke bilen) og tenke over at jeg faktisk gjør dette. At jeg ser alle disse fantastiske tingene for første gang, og at alle disse tingene finnes i vår verden. Jeg er utrolig heldig som har muligheten til å ta denne turen.

I dag var planen å spise frokost i Olvero Street i downtown LA, spasere på Hollywood walk of fame, se Getty Center og Venice Beach. Vi misset avkjørselen til Olvero (igjen, hurra for amerikanere og deres fantastiske veiskilt), og det viste seg at walk of fame var så lang at da vi var ferdig, hadde vi bare tid til å prøve å finne Hollywood-skiltet (som vi helt totalt failet på), og dra til flyplassen (som vi klarte ganske greit).

Fikk lagd en collage allikevel da.

Også fant jeg verden.

Nå skal vi til Rarotonga, turens kanskje mest eksotiske destinasjon. Der har jeg hørt at internett er en luksusvare, og lokaltid-klokken på høyre side av bloggen min har ikke hørt om Cook-øyene i det hele tatt, men det er altså GMT-10, som vil si 11 timer bak norsk tid.

Vi snakkes!

Road trip!

Den andre dagen på veien og Karoline sover fortsatt, så jeg tenkte jeg kunne skrive en liten oppdatering.

De siste dagene i San Francisco var akkurat like flotte som de første. På søndag syklet vi over Golden Gate - eller det vil si: vi gikk først over en halv kilometer til nærmeste sykkelverksted, fordi kjedet mitt hadde kilt seg fast mellom hjulet og girene, så syklet vi sykt langt gjennom hele San Francisco, så syklet vi over Golden Gate, som tok ca 10 minutter hver vei, så syklet vi sykt langt gjennom San Francisco igjen, for å levere tilbake syklene der vi hadde leid dem. Jeg har aldri vært så støl i lårene mine som etter all syklingen i San Francisco!

Noen motiver bare må man ta et bilde av.

Andre kan man være mer kreativ med.

Men det kan jo tenkes at det er nødvendig da, for all maten her er jo bare kalorier oppå mettet fett oppå litt mer kalorier. Vi spiser to måltider om dagen, og overlever fint på det, fordi vi blir så mette etter hver gang vi har spist. Ja, jeg vet, sykt sunt og alt det der..

På tirsdag var vi ordentlige turister igjen, og tok Cable Car fra Fisherman's Wharf og hjem til hotellet. Sjåføren ba oss henge på utsiden, så da gjorde vi det. Og holdt oss fast for harde livet.

Det gikk ganske fort nemlig

Så kom dagen jeg kanskje har ventet aller mest på så langt i ferien. Road trip! Vi dro ut på flyplassen, leide bil av en veldig hyggelig kar i Budget-skranken, fant vår blå Hyunday Tucsan i parkeringshuset og suste avgårde! 

Til å begynne med var jeg litt småskeptisk til å kjøre bil i USA. Hva hvis jeg gjorde dumme feil og kræsjet med folk eller lagde krøll? Men så viste det seg at til tross for små forskjeller her og der, er det meste ganske likt. Og for noen utrolig flotte ting vi har sett!

Som et fyrtårn med glorie

Og en veldig fin solnedgang

Da det begynte å nærme seg tid for å slå seg ned for natten, kom vi til Monterey. Her kjørte vi litt rundt på måfå, til vi på første forsøk fant et hostell som ikke bare tilbø rom til ålreite priser, men atpåtill ga oss gratis kake og tilgang på utendørs boblebad! Vi ble frelst.

I dag skal vi kjøre den delen av turen som regnes som den aller fineste - Big Sur. Jeg gleder meg!