Amerikanske veier er sykt kjedelige

Kanskje ikke overskriften man forventer etter en roadtrip på en veistrekning som regnes som en av de fineste i verden, men det er sant for det. Med unntak av Big Sur, som virkelig var så vakkert og vilt som alle skulle ha det til, besto turen for det meste av rette highways og lyskryss. Riktignok med fin utsikt, men det blir litt kjedelig i lengden.

Og amerikanere har virkelig ikke forstått det der med skilting. På en 8-felts motorvei burde det fremkomme litt tidligere enn 100 meter før avkjøringen om man skal ligge til høyre eller venstre (ja, de har avkjørsler til venstre…) for å komme dit man skal. Hadde jeg vært FrPer hadde jeg også gnålt ganske kraftig om kvaliteten på veiene (man spretter oppriktig opp og ned på selv de største freeway-ene), men det er jeg ikke, så den gnålingen skal jeg skåne dere for. 

Når alt det er sagt: For en road trip! Jeg tror jeg kan leve lenge på å spise lunsj i veikanten med strålende sol og klipper som går rett ned i havet på alle kanter,

og havet i seg selv,

og de fine broene vi kjørte over,

og solnedgangene,

og dansk-amerikanere som ikke helt har skjønt hva som er dansk.

I det hele tatt har det vært veldig spennende, og jeg har gjentatte ganger måttet stoppe opp (mentalt, ikke bilen) og tenke over at jeg faktisk gjør dette. At jeg ser alle disse fantastiske tingene for første gang, og at alle disse tingene finnes i vår verden. Jeg er utrolig heldig som har muligheten til å ta denne turen.

I dag var planen å spise frokost i Olvero Street i downtown LA, spasere på Hollywood walk of fame, se Getty Center og Venice Beach. Vi misset avkjørselen til Olvero (igjen, hurra for amerikanere og deres fantastiske veiskilt), og det viste seg at walk of fame var så lang at da vi var ferdig, hadde vi bare tid til å prøve å finne Hollywood-skiltet (som vi helt totalt failet på), og dra til flyplassen (som vi klarte ganske greit).

Fikk lagd en collage allikevel da.

Også fant jeg verden.

Nå skal vi til Rarotonga, turens kanskje mest eksotiske destinasjon. Der har jeg hørt at internett er en luksusvare, og lokaltid-klokken på høyre side av bloggen min har ikke hørt om Cook-øyene i det hele tatt, men det er altså GMT-10, som vil si 11 timer bak norsk tid.

Vi snakkes!