Hvorfor skriver han ikke oftere???

Når jeg leser reiseblogger fra folk jeg kjenner som er på tur, er det værste jeg vet at de oppdaterer så syykt sjelden. Hvorfor det liksom? Skjønner de ikke at det er veldig viktig at de til enhver tid forteller meg akkurat hva de har spist til middag, og hva de tenkte da de så den store edderkoppen over sengen sin i morges?? Vi lever i 2013. Informasjon skal være rask!

…Så begynte jeg å reise selv… Det viser seg at det skjer masse ting og man har mer enn nok med å leve livet til det fulle (og se på sjakkvideoer på hostellrommet… det også). Så jeg falt i akkurat samme fella, og oppholdt meg over en uke i et av de mest spennende landene i verden uten å skrive så mye som et ord på bloggen. Unnskyld for det.

Men! Iallefall: Australia var awesome. Vi bodde på et ordentlig ungdomsherberge (for første gang på turen), som var et stykke utenfor Sydney, i en strand-forstad som het Collaroy. Det var litt demotiverende hva gjaldt utforskning av byen, men det viste seg at det å ha strender rett ved siden av bostedet vårt fortsatt ikke hadde blitt kjipt, så vi klarte oss ganske greit.

Da vi landet i Sydney, regnet det. Og det gjorde det de neste par dagene, så med unntak av korte turer til vårt (etter hvert faste) frokoststed, supermarkedet og nabobyen der vi kjøpte Grusomme meg 2 på dvd (minions <3 ), hang vi for det meste bare på hostellrommet, så på Veronica Mars, sjakk-VM (på dårlig nett) og generelt chilla. God deal.

Så fant vi ut at vi kanskje burde gjøre noe fornuftig mens vi var på andre siden av jorda, så vi dro inn til Sydney og så skumle dyr:

Denne er utryddet, men var visstnok litt farlig og sånn...

Dette er en kenguru, ikke så farlig, men litt skummel i skjelettform.

Og litt australsk kunst:

En fyr med en krokodille på ryggen. Lurer litt på hva det skal bety.

Og noen steiner:

…ikke, som noen trodde, kaker.

…på Australian Museum, som faktisk var et skikkelig fint museum med veldig mye å tilby. Men vi følte vi ville se litt mer av byen, så vi dro på Shangri-La, et av Sydneys kanskje dyreste hoteller, tok heisen til 26. etasje, satte oss i et hjørne og drakk en (overraskende nok) relativt lite overpriset Gin&Tonic, komplett med  veldig fin utsikt til en ganske så fin solnedgang over operahuset.

Ikke feil i det hele tatt.

Dagen etter var vi gira på å se de flotte strendene Sydney-området har å tilby. Så vi tok en buss til Palm Beach (Home And Away-land, for de som er interesserte i sånt, det er ikke jeg…) og satte oss ned på stranda. Strendene i Australia har et veldig fint oransje skjær, som skiller seg fra alle andre strender jeg har sett. Også er sandkornene veldig små og flate, så når du får dem på deg, kommer de ikke av. Ever.

Med mindre man løper ut i havet da. Da kommer de av.

Etter hvert ble det litt kjedelig å bare sitte på stranda, så jeg begynte å grave et hull (i kjent Joey Tribbiani-stil). Det hullet fikk en veldig fin haug med sand ved siden av seg, som jeg og Karoline fant ut at passet bra til å bli en rompe. Derfor lagde vi en rompe, og fant ut at det egentlig var ganske gøy, så vi lagde en hel dame også.

Stor rumpe...

Fine hender (Karoline er sykt flink med sand)

…og ferdig dame. Folk og dyr kom fra langt avsted for å se vårt mesterverk… Eller noe sånt.

Når man er i Sydney, er det noen ting man bare må gjøre, som å ta blider av operahuset. Så dagen etter bestemte vi oss til å vie dagen til det. Ja, litt nerdete, we know :p

Etter å ha gått litt rundt i byen og funnet ut av at operahuset var ganske mye bedre å ta bilde av når det ble mørkt, gikk vi litt mer, og fant blant annet noen kule fontener.

Alle kule fontener har fugler.

Så ble det mørkt, og vi fikk tatt bildene vi ville ha. Det var ganske fint. Bare se!

En annen kul ting vi gjorde i Sydney var å dra på Taronga Zoo, som hadde mange dyr som bare finnes i Australia, og ga oss muligheten til å kompensere for at vi ikke fikk dratt ut i bushen. Noen av dyrene så desverre ganske triste og slappe ut. Denne gorillaen hade visstnok ganske nylig anokmmet dyreparken. Så jeg velger å skylde på det.

Og at det var søndag kveld og at masse barn hadde plagd dem hele tiden velger jeg å skylde på for de andre slappe dyrene.

Noen var heldigvis ganske glade da!

Hvem ville ikke vært det med den utsikten?

Tror sjimpanser alltid er blide...

Og har aldri sett en surikat med et annet uttrykk enn dette. Satser på at den var blid.

Hun her har jeg definitivt sett med andre uttrykk, men overraskende sjelden på denne turen...

På veien hjem dro vi med båt inn til Sydney. Da fant jeg ut at det gikk an å ta bilde av operaen om dagen allikevel.

Liker byer som har operahus ved vannet. De har stil.

Også har vi fløyet med Singapore Airlines for første gang! Og jeg føler nesten det hadde fortjent et blogginnlegg i seg selv. Fordi i forhold til de andre flyselskapene vi har flydd på reisen, var dette i en klasse for seg selv. Varme kluter før hvert måltid, skrevne menyer, hele sesonger av tv-serier på underholdningen. Og ikke minst var det ganske kult å fly i andre etasje på en A380. Det er noe helt eget å ha trapper bakerst i en flykupé.

Elsker hodeformen. Det er litt sånn "hun har sikkert en veldig fin personlighet"

Fikk ikke lov til å gå ned da. Men ganske kult

Nå er vi i Singapore, men alt som skjer her får nesten vente. Vi snakkes!